K-sprøyten - "tvang" på sykehuset
I 2018 skrev en overlege ved Drammen sykehus brev til Helsedirektoratet etter at foreldre ikke ønsket å gi K-vitamin til babyen sin.
Overlegens tanker da foreldrene ikke ønsket å gi K-vitamin:
«Unntaksvis hender det at foreldrene ikke lar oss gi Vitamin K i noen form. Dette hendte meg for noen tid tilbake. Jeg ble bedt av fødeavdelingen om å snakke med foreldrene. Under samtalen skjønte jeg at deres tillit til myndigheter generelt var svært dårlig. Likeså til hva en må regne som medisinskfaglig kunnskap. Vaksine ble av foreldrene underveis brakt opp som eksempel. De hadde åpenbart prøvd å sette seg inn i feltet, men brukte kilder fjernt fra de jeg selv anvender. Mine kommunikative evner ble satt på stor prøve. Jeg syntes jeg var tålmodigheten selv, men kom ingen vei. De stod på sitt.
Jeg sa at jeg anså dette som å utsette barnet for så vidt stor unødvendig risiko at jeg vurderte å ta kontakt med barnevernet for å rådføre meg om hva jeg skulle gjøre. I tankene lurte jeg på om midlertidig omsorgsoverdragelse for å gi vitaminet kunne være aktuelt. Jeg sa at jeg uansett ville komme tilbake til dem litt senere for å fortsette diskusjonen. Callingen gikk en halv times tid etter dette, med beskjed om at foreldrene da aksepterte å gi barnet oral vitamin K etter vanlig oppsett.
Etter å ha fått denne beskjeden grundet jeg videre. Hadde jeg gått for langt? Ble det med barnevern en trussel? Hadde jeg presset dem utilbørlig? Hva ville barnevernet ha svart? Og hva kunne i det hele tatt et lokalt barnevern svare til et dilemma som dette? Jeg fant det riktig å stille spørsmålet direkte til vår nasjonale myndighet i slike spørsmål: Helsedirektoratet. Jeg skrev et brev – på vegne av meg selv, men viste også til at svaret kunne være av generell interesse for barneleger. Jeg beskrev problemstillingen med at jeg var usikker på om jeg på barnets vegne kunne akseptere et avslag på tilbudet om å gi vitamin K til nyfødte, eller om jeg hadde plikt til å kontakte barnevernet, og ba om Helsedirektoratets veiledning.»
Hva skal vi tenke om dette presset som her legges på foreldrene? Jeg håper at dere også leser brevet fra Helsedirektoratet. Spesielt viktig er avsnittet der studiene er beskrevet. Et aktuelt spørsmål vil også være hvem som har uført disse studiene?
Thore Henrichsen er/var spesialist i barnesykdommer, overlege ved Barneavdelingen og leder av Klinisk etikk-komite ved Vestre Viken helseforetak – Drammen sykehus.
Utdrag fra brevet fra Helsedirektoratet (svar sendt til overlegen):
«I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen – Nytt liv og trygg barseltid for familien – er det en sterk anbefaling om å gi vitamin K-profylakse som en intramuskulær injeksjon til alle barn innen to timer etter fødselen. Det gir trolig færre blødninger som skyldes vitamin K-mangel hos nyfødte. Dersom foreldre ikke ønsker at barnet skal få intramuskulær injeksjon, foreslås det at oral vitamin K tilbys som en mulighet.»
«Injeksjon av vitamin K i henhold til nevnte anbefalinger anses som helsehjelp. Hovedregelen er at begge foreldrene må samtykke til helsehjelp når barnet er under 16 år. I utgangspunktet må foreldre som har felles foreldreansvar ta avgjørelser om helsehjelp i fellesskap og i utgangpunktet kreves samtykke fra begge foreldrene.»
«Dersom ingen av foreldrene samtykker, vil det ikke foreligge et gyldig grunnlag for helsehjelp etter helselovgivningen, medmindre det foreligger en øyeblikkelig hjelp situasjon. «
«Manglende samtykke fra foreldre til å gi barnet vitamin K, etter at det er gitt god informasjon om dette, gir etter vår vurdering ikke i seg selv opplysningsplikt til barnevernet»
Sykehuset kan ikke tvinge deg til å gi barnet ditt K-vitamin. På Drammen sykehus så tror jeg praksis er at du må signere på et skjema, dersom du ønsker å takke nei. Jeg vet ikke hvor mye de forsøker å overtale foreldre. Jeg vil tenke at det uansett kan være lurt å ta med seg brevet fra Helsedirektoratet til sykehuset ved fødsel.